Trump overtok farens eiendomsfirma og investerte i flere profilerte bygninger på Manhattan. Hans forretningsvirksomhet har siden fokusert på utleie av sitt eget merkenavn til hoteller og golfbaner. Han var produsent og programleder for realityserien The Apprentice på NBC fra 2004 til 2015. Hans politiske plattform har blitt beskrevet som populistisk og høyreekstrem, med appell til deler av arbeiderklassen som føler seg marginalisert på grunn av økonomiske endringer og demografisk utvikling. Trump har spredd en rekke konspirasjonsteorier og gitt uttrykk for rasistiske synspunkter.
Han ble valgt til president i 2016 uten tidligere folkevalgt erfaring. Han er den andre presidenten i USA som har hatt to ikke-sammenhengende presidentperioder. Trump ble stilt for riksrett to ganger – som den eneste presidenten i USAs historie – første gang mens han fremdeles satt som president. Slutten av hans første periode var preget av koronapandemien. Etter å ha tapt presidentvalget i 2020 for Joe Biden, nektet han å erkjenne nederlaget. Stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021 førte til den andre riksrettssaken, som endte med frifinnelse.
I 2024 ble han valgt til president for en ny periode. Han er også den første amerikanske presidenten som er blitt tiltalt og dømt i en straffesak. I mai 2024 ble han funnet skyldig på 34 tiltalepunkter i en sak knyttet til utbetalinger til Stormy Daniels. Det 22. grunnlovstillegget forhindrer ham fra å stille til en tredje periode.
Etter hans første presidentperiode har mange statsvitere og historikere beskrevet ham som den verste presidenten i USAs historie. Tidligere USA-korrespondent for NRK Anders Magnus beskriver ham som en autoritær leder og sannsynligvis USAs mest korrupte president gjennom historien. Siden 2025 har Trump ført en hybridkrig mot Grønland i et forsøk på å tiltvinge seg øya. Det hvite hus har fremmet sine krav på Grønland med høyreekstrem, hvit makt- og nynazistisk retorikk.
Bakgrunn og familie
Trump ble født 14. juni 1946 i nabolaget Jamaica i New York City-bydelen Queens i den amerikanske delstaten New York som det fjerde i rekken av fem barn som forretningsmannen Frederick Trump jr. og hans hustru Mary Ann MacLeod Trump (1912–2000) fikk. Moren ble født og vokste opp i landsbyen Tong på øya Lewis, Hebridene, Skottland. Hun reiste til New York i 1930 (med SS Transylvania) og begynte som hushjelp etter at den eldre søsteren Catherine hadde reist tidligere. Mary Anne var kortvarig tilbake i Skottland i 1934 og reiste deretter til USA for godt. En stor del av MacLeod-familien utvandre; øya Lewis beskrives som relativt fattig og Mary Anne var yngst av 10 søsken. Mary Anne hadde gælisk som morsmål og lærte engelsk da hun begynte på skolen. Bestefaren Malcom MacLeod var fisker og småbruker. Mary Anne besøkte Lewis jevnlig etter at hun var etablert i USA. Ifølge slektsforskere var rødt hår vanlig blant forfedrene på Lewis. Donald Trump hadde per 2025 fortsatt tre søskenbarn på Lewis, de har ikke latt seg intervjue. Trump har i forbindelse med reiser til Skottland hadde kort visitt til morens barndomshjem.
Donald Trump har to gjenlevende søsken, Maryanne og Elizabeth. Trumps eldste bror Fred jr. døde i 1981 av alkoholisme, noe Trump har uttalt gjorde at han ikke prøvde alkohol eller sigaretter. Hans yngre bror Robert døde 15. august 2020 etter lengre tids sykdom.
Drumpf, familiens opprinnelige slektsnavn, utviklet seg til Trump i løpet av trettiårskrigen på 1600-tallet. Trump har uttalt at han er stolt av sin tyske slektsarv. Han tjenestegjorde som grand marshal av 1999 German-American Steuben-paraden i New York City.
På farssiden var bestefar Frederick Trump og bestemor Elisabeth Christ tyske innvandrere fra Kallstadt i Pfalz (den gang del av kongedømmet Bayern). Fra samme småby kom også faren til Henry J. Heinz, som oppfant Heinz-ketchup, og er en fjern slektning til Trump. I 1987 hadde Trump i den selvbiografiske boken Art of the Deal hevdet at bestefaren kom fra Sverige, men dette var en fiksjon som faren benyttet seg av under annen verdenskrig.
Trump har tilkjennegitt et kristent livssyn.
i 2023 veide han 215 pund og i 2026 veide han 238 pund. Trumps vekt og lite mosjon har skapt bekymring for hans helse.
Utdanning
Han gikk først på The Kew-Forest School men sluttet grunnet problemer med oppførsel og gikk så på internatskolen New York Military Academy. Deretter studerte han økonomi fra 1964 til 1966 ved jesuittenes Fordham University i New York City og fra 1966 til 1968 ved Wharton School i Philadelphia, der han avsluttet med bachelorgrad. Der begynte Trump også å bygge seg opp på eiendomsmarkedet ved å kjøpe og pusse opp sine første hus i New York.
Ekteskap og barn
I 1977 giftet Trump seg med tsjekkiskfødte Ivana Zelničkova, senere Trump. Sammen fikk de tre barn: Donald Jr. (1977), Ivanka (1981) og Eric (1984). De skilte seg i 1992.
I 1993 giftet han seg med Marla Maples, og de fikk sammen ett barn, Tiffany (1993). Maples og Trump skilte seg i 1999.
I 2004 forlovet Trump seg med slovenske Melania Knauss (senere Knauss-Trump). De giftet seg 22. januar 2005 i Palm Beach, Florida. Til bryllupet kom blant annet Bill og Hillary Clinton, Barbara Walters, Tony Bennett og Rudolph Giuliani. Melania fikk Donalds femte barn, Barron William Trump, i mars 2006. Melania bor i New York, mens Donald pendler mellom Washington og Florida.
Trump har vært utro mot alle hustruene sine.
Personlighet og psykopatografi
Den 8. august 2016 erklærte Trump at han som president ville jobbe for folket og ikke ville ha tid til å spille golf. Ifølge The Seattle Medium spilte Trump golf 307 dager i løpet av presidentperioden. Sportsjournalisten Rick Reilly har skrevet bestselgeren Commander in cheat om hvordan Trump jukser og lyver på og utenfor golfbanen.
Trump har hevdet å vite eller forstå mer enn alle andre om gress, sikkerhet, kampanjefinansiering, TV-ratinger, IS, rettssaker, politikere, fornybar energi, skatt, gjeld, penger, infrastruktur, senator Cory Booker, bygging, droner og teknologi.
Han har hevdet at i løpet av fem minutters samtale med lastebilførere lærte han alt som var nødvendig for å komme med omveltende beslutninger om godstransport.
Trump har i boken Art of the Deal forklart bakgrunnen for sin vane med å overdrive: «Folk ønsker å tro at noe er det største og beste og mest spektakulære». Journalisten Tony Schwartz som skrev boken Art of the Deal på vegne av Trump har etterpå sagt at han angrer på at han skrev den, han har beskrevet det som å «sminket gris». Schwartz beskrev Trumps løgner: «Å lyve er en selvfølge for ham», sa Schwartz. «Mer enn noen andre jeg noen gang har møtt, har Trump evnen til å overbevise seg selv om at hva han enn sier til enhver tid er sant, eller liksom sant, eller i det minste burde være sant».
Trump har fire ganger tatt en kognitiv test, nærmere bestemt Montreal Cognitive Assessment, og forteller ofte at han bestod. Han har hevdet at testen er vanskelig og inkluderer kompleks matematikk. Testen har oppgaver som å tegne en urskive som viser kvart over ti, gjenkjenne en tegning av en løve, huske fem ord, finne en likhet mellom en appelsin og en banan, lese en rekke med bokstaver og klappe for hver «A», telle ned fra 100 i steg på 7, og vite hvilken by han er i. Testen brukes for å avdekke tidlige tegn på demens. Ifølge Trump viser testen at han har «ekstrem intelligens».
Endel av de tidligere medarbeiderne til Trump har senere kommet med kritikk av Trump. Trump mener at dette kan komme av at de er rammet av en påstått psykologisk lidelse kalt «Trump derangement syndrome», som av Fareed Zakaria har vært definert som «hat mot President Trump så intenst at det svekker folks dømmekraft».
Et vesentlig virkemiddel for Trump er å bruke nedsettende klengenavn, begreper eller beskrivelser om personer som ikke støtter ham. Han har omtalt Californias guvernør Gavin Newsom som «Newscum» (Nytt avskum). Ted Cruz, tidligere republikansk presidentkandidat, ble kalt «Lyin' Ted», helt fram til Cruz gikk over til å støtte Trump og etter det ble kalt «Beautiful Ted» eller «Texas Ted». Tidligere leder for FBI James Comey er blitt kalt «Slimeball». Andre kallenavn Trump har brukt, er «Crooked Hillary» og «Crazy Hillary» (Hillary Clinton), «Fat Alvin» (Distriktsadvokat Alvin Bragg), og «Comrade Kamala» Når en jury i en rettssak avsier en dom mot Trump, blir juryen ofte omtalt som partisk, inkompetent eller en del av en konspirasjon fra venstresiden. Massemedia blir ofte omtalt som «Fake news». Trump har forklart at «Alt vi trenger å gjøre er å definere vår motstander som kommunist eller sosialist eller noen som vil ødelegge landet vårt».
Washington Post har offentliggjort en liste over 30 573 usanne eller villedende påstander fra Trump i løpet av hans første presidentperiode, et gjennomsnitt på 21 per dag.
Trump har flere ganger feilaktig hevdet at den amerikanske konstitusjonen gir ham rett til å gjøre hva han vil som president.
Psykiatriprofessor Ulrik Malt beskriver Trump som «en farlig person» med «en alvorlig personlighetsforstyrrelse, med klare narsissistiske og psykopatiske trekk (...) han har ingen indre, trygg kjerne. Intet indre moralsk kompass. Det er bare tomt der». Ifølge Malt er Trumps adferd et resultat av en traumatisk oppvekst.
Bernt Hagtvet mener det er riktigere å beskrive Trump som en «krysning mellom keiser Bokassa og en mafiaboss» enn en fascist, men at det ikke gjør ham mindre farlig. Hagtvet skriver at Trump «er autoritær, preget av ekstrem nasjonalisme, anti-liberalitet, makttilbedelse og voldsaksept, fremviser klare tendenser til rasisme og misantropi og viser gjentatte nedvurderinger av politiske motstandere («de»-/«oss»-mentalitet). Han er antiintellektuell, viser systematisk forskningsfiendskap, fremstår som å komme nær funksjonell analfabetisme, er anti-feminist og fremviser en systematisk løgnaktighet».
Media
Donald Trump har deltatt i flere filmer og TV-programmer blant annet Alene hjemme 2 (Originalt 8 sekunders innslag, kuttet vekk i senere versjoner), The Nanny (45 sekunder), Emmy-utdelingen samt mange talkshow.
I 2004 ble Trump produsent og vert i NBCs The Apprentice, hvor en gruppe deltakere konkurrerte om en lederjobb i et av Trumps selskap med en årslønn på 250 000 dollar. Hver episode ble avsluttet i styrerommet hvor Trump eliminerte en av deltakerne ved å si «You're fired!», et uttrykk han senere har forsøkt å registrere som varemerke. I den første sesongen ble Trump betalt 50 000 dollar per episode, totalt cirka 700 000 dollar. På grunn av seriens umiddelbare suksess ble betalingen for senere sesonger økt kraftig, og er rapportert å være tre millioner dollar per episode, noe som plasserer han blant de best betalte TV-personer. I 2007 ble Trump beæret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sitt bidrag til TV-underholdning med blant annet The Apprentice.
Forretningsvirksomhet
Trumps far var blitt mangemillionær på eiendomsmarkedet ved bygging av leilighetsblokker i New York-bydelene Brooklyn, Queens og Staten Island. Donald Trump arbeidet i farens bedrift, og overtok den i 1974. Donald Trump har hevdet at han har skapt en formue på egen hånd, mens ifølge New York Times fikk Donald Trump ubeskattede gaver tilsvarende flere milliarder kroner fra sin fars selskaper, til tross for en skattesats på 55 % på arv og gaver, pluss at han drev skattesvindel. Han konsentrerte etter hvert sine forretninger på Manhattan, der byen tilbød ham store skattefordeler på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen da. For overtakelsen av et hotel (nå: Grand Hyatt New York) fikk han fra den nesten bankerotte byregjeringen skattefritak i over 40 år, og flere lignende skattefordeler skulle følge mange andre investeringer.
Etter Subprime-krisen investerte Trump fra 2011 av også i aksjer.
Foretaket ble etter hvert sammenføyd i Trump Organization; hans navn imidlertid også vært varemerke for en lang rekke enkeltforetak – som også innen klesvarer, parfyme og selskapssvill. Fra 1999 drev han et modellagentur gjennom Trump Model Management, til det ble lagt ned i 2017, etter å ha hjulpet over 250 utenlandske kvinner til å få visum til USA.
Donald Trump har hatt bygge- og hotellprosjekter i mange amerikanske byer, og også i andre land.
Eiendommer
Utvalgte eiendommer hvor Trump har vært involvert
Trump Tower: 725 Fifth Ave, New York, NY 10022. Trump eier butikk- og kontorlokalene i den nedre delen av tårnet.
Privatbolig: Trumps private bolig utgjør etasje 66, 67 og 68 i Trump Tower og er på omtrent 3000 m². Etasjenummereringen hopper over 10 etasjer; Trump ønsker at etasjene skal nummereres slik at bygningen høres høyest mulig ut. I september 2015 hevdet Trump at leiligheten var på 3100 kvadatmeter, mens ifølge statsadvokaten i New York er leiligheten på rundt 1000 kvadratmeter, noe som stemmer med hva Trump sa i 1994. Trump har hevdet at leiligheten er verdt over 200 millioner dollar, mens en artikkel i Forbes i 2017 anslår verdien til å være under en tredel av dette.
Trump World Tower: 845 United Nations Plaza, New York, NY
Trump Park Avenue: Park Avenue & 59th Street
The Trump Building: 40 Wall Street. Kjøpt av Donald Trump i 1995. I 2012 hevdet Trump ovenfor långivere at eiendommen var verdt 527 millioner dollar, mens han ovenfor skattemyndighetene hevdet at eiendommen var verdt 16.7 millioner dollar. Dette ble ett av punktene i en dom for skattesvindel i januar 2024. Hvis ikke nærmere 355 millioner dollar blir betalt, kan eiendommen bli inndratt til fordel for statskassen.
Tidligere Trump Tower at City Center: 10 City Place, White Plains, NY 10601. Ved en avstemning 21. august 2021 bestemte flertallet av leilighetseierne at navnet skulle endres til The Tower at City Place.
Mar-a-Lago i Palm Beach i Florida. Privat klubb eid av Donald Trump. Trump har hevdet at eiendommen er verdt 739 millioner dollar, mens statsadvokaten i New York mener eiendommen er verdt 75 millioner dollar. Trump har brukt Mar-a-Lago som bolig siden 2019.
Maison de L'Amitié i Palm Beach: Kjøpt i 2004, solgt til russeren Dmitry Rybolovlev i 2008, riving godkjent i 2016.
Trump Ocean Club International Hotel & Tower i Panama by. Trump hevdet å være blant eierne, i strid med virkeligheten. Prosjektet gikk gjennom en konkurs. Navnet Trump ble lisensiert en periode.
Trump International Hotel & Tower, Las Vegas: Åpnet 31. mars 2008 med 1282 rom. En stor del av bygget ble solgt i 2016. Pr 2024 er resten av bygget blant de som vurderes tvangssolgt for å drive inn gjeld til statskassen i New York.
Trump International Hotel & Tower, Chicago: Åpnet i 2008. Var da verdiløst ifølge selvangivelsen fra Trump. Per 2024 etterforskes Trump for å ha krevd skattefradrag for samme tap to ganger.
Utvalgte uferdige eiendommer
The Palm Trump International Hotel and Tower, Dubai: Var et planlagt 300 roms hotell, og byggingen startet i 2008. Prosjektet ble skrinlagt i 2011.
Trump Tower, Tampa: Var et luksusboligprosjekt med byggestart i 2006, men i mars 2007 ble det klart at prosjektet ikke kom til å bli lønnsomt. De som hadde betalt et 20 % depositum for sine leiligheter fikk bare halvparten igjen.
Casinoer
Trump Entertainment Resorts ble startet i 2005, etter en konkurs i Trump Resorts and Casinos i 2004. Selskapet gikk konkurs i 2009 og 2014.
Kasinoer som har vært eid av Trump Entertainment Resorts:
Trump Taj Mahal Casino Resort (Konkurs 1991 )
Trump Plaza (Konkurs 1992 )
Trump Castle (Konkurs 1992)
Trump Marina (Solgt 2011)
Andre bedrifter
Trump kjøpte seg inn i The Miss Universe Organization i 1996. Organisasjonen produserer skjønnhetskonkurransene Miss Universe, Miss USA og Miss Teen USA. Trump solgte seg ut i 2015. Adwoa Yamoah (Miss Canada 2012), Kerrie Baylis (Miss Jamaica 2013) og Shi Lim (Miss Singapore 2013) har hevdet at Trump valgte ut vinnere basert på om de kom fra land hvor han hadde forretningsinteresser.
I 2005 ble Trump University lansert. Selskapet tilbød tre- og femdagers kurs i økonomi, entreprenørskap, eiendom og ledelse, ved frammøte og over Internett. Til tross for navnet var ikke selskapet et akkreditert universitet, så man kunne ikke få noen universitetsgrad der. Selskapet byttet navn til Trump Entrepreneur Initiative etter advarsel om misbruk av begrepet «universitet». En artikkel i National Review omtalte prosjektet som en «massive scam». Det selskapet ble lagt ned i 2010 som en følge av klager, etterforskninger og rettssaker blant annet fra rundt fem tusen kunder.
Varemerker
En rekke produkter har blitt markedsført med lisensiert bruk av navnet Trump. Trump har også kjøpt opp noen selskaper. Varemerkelisensiering og oppkjøp inkluderer blant annet:
Donald J. Trump Signature Collection (klær)
Trump Ice (flaskevann) (Startet 2007, nedlagt 2010.)
Trump Vodka (vodka) (Produsert i Nederland, senere Tyskland, av Drinks Americas. Fra 2005 til 2011 merket med Trump.)
Trump Magazine (Kvartlsvis gratismagasin for utdeling på hoteller) (Drevet av Niche Media, merket med Trump. Startet 1997, nedlagt 2009 grunnet dårlig annonsesalg)
Trump Golf (golfbaner)
Trump Tower i New York
Trump Mortgage (Utlån av penger) (Lansert i 2006, lagt ned i 2007)
Trump Steaks (Salg av hamburgere og kjøtt, lagt ned etter to måneder grunnet dårlig salg)
Trump The Game (Variant av spillet Monopol) (lansert 1989, lagt ned 1990)
GoTrump (Søkemotor for luksushoteller) (Nettsted basert på TraveloCity.com, men merket med «Trump». Lansert 2006, lagt ned 2007)
Trump Airlines (Flyselskap med ruter mellom Boston, New York og Washington D.C.) (Kjøpte Eastern Air Shuttle i 1988, opphørte i 1992)
Trump Entertainment Resorts Inc. (Varmerke for hoteller) (Konkurs 1991, 2004, 2009 og 2014)
Trump Tower Tampa (Skyskraper) (Ble ikke bygget)
Kombinasjon av politisk virke og egen økonomi
I USA har det i nyere tid vært tradisjon for at presidenter har solgt seg ut av selskaper, slik at ingen skulle kunne mistenke presidenter for at egne interesser skulle påvirke politiske beslutninger. Trump har ikke fulgt denne tradisjonen.
Trump har beholdt sin eierandel i Trump Organization, og har beholdt styringen i selskapet innenfor familien ved at sønnene Eric Trump og Donald Trump Jr. har overtatt som ledere. En av Trump sine advokater hevdet at dermed har Trump skjermet seg fullstendig fra interessekonflikter.
Lobbyorganisasjoner og interessegrupper hadde pr november 2019 holdt 100 tilstelninger ved Trump-eide hoteller. Representanter blant annet for private fengsler, energiselskaper med fossil brensel, og kredittselskaper har vært blant disse. Trump har kommet med politiske beslutninger som er fordelaktige for slike selskaper.
Ved opphold på hotellene hans, har Trump sine selskaper tatt overpris for overnatting for sikkerhetstjenesten som følger ham; tidvis nærmere 6 ganger så høyt som regulativet for slikt. Eric Trump har derimot hevdet at sikkerhetstjenesten har overnattet «gratis» eller «til selvkost».
Trump selger sportssko. Toppmodellen har gullfarge, «TRUMP» i store bokstaver, og pris på 499 dollar.
Trump selger dame- og herreparfyme, i flasker med en gullfarget figur på lokket.
Trump har solgt bibler. Disse biblene inneholder også en samling med andre tekster, blant annet Uavhengighetserklæringen og den amerikanske Konstitusjonen. Tekstsamlingen ble utgitt av sangeren og tekstforfatteren Lee Greenwood i 2021, og markedsført av Trump som en del av presidentkampanjen hans i 2024. I juni 2024 kom det anbudsinnbydelse på 55 000 bibler fra den republikansk-styrte staten Oklahoma; biblene fra Trump var de eneste som tilfredsstilte kravene i anbudsinnbydelsen. Biblene selges i to utgaver, til 60 og 90 dollar, og signert av Trump for 1000 dollar. Biblene produseres i Kina, til en kostnad på under 3 dollar per stykk.
Trump har solgt armbåndsur, til pris på opptil 100 000 dollar per stykk, med påstand om at de var produsert i Sveits.
Trump har gjennom sitt selskap Trump Media & Technology Group startet et sosialt medium, Truth Social, etter at han følte seg sensurert på andre sosiale medier. Truth er basert på gratisproduktet Mastodon som er tilgjengelig som åpen kildekode. Truth Social har gått med underskudd, og ble reddet fra økonomisk kollaps ved lån fra selskaper med koblinger til Russland. Etterforskning av mulig hvitvasking er i gang.
Trump har startet en kryptovaluta. Enhetene som handles, $TRUMP, omtales som «minnemynter» og er i prinsippet kvitteringer på at man har betalt inn et beløp til et selskap der Trump eier majoriteten. I april 2025 Trump inviterte de største kjøperne til middag i Det hvite hus, der de fikk snakke med ham. Trump ble kritisert for å bruke presidentgjerningen sin til privat næringsdrift ved at folk kan betale for å få snakke med ham, men forsvarte seg ved at han gjorde dette på fritiden sin. Trump ble etter 6. januar 2021 droppet av flere store banker. Det sammen med en satsing på NFT'er, fikk Trump til å satse mer på kryptovalutta. The New Yorker anslo verdien av Trumps egen $TRUMP memecoin til 3,4 milliarder dollar. I 2025 fikk de 25 som hadde flest $TRUMP en rundtur i det hvite hus, noe som fikk prisen til å gå opp 15 dollar.
Trump gjennomførte et markedsføringsprosjekt for Tesla biler. Trump fortalte at han følte seg forpliktet til dette etter han og andre republikanere hadde mottatt 277 millioner dollar i valgkampbidrag fra Elon Musk, en sentral person i selskapet Tesla.
I august 2024 økte Trump prisen på medlemskap i Mar-A-Lago til 1 million dollar.
Utenlandske statsbesøk har mange ganger blitt innlosjert på Trump-hoteller.
I juni 2025 introduserte Trump mobiltelefonselskapet Trump Mobile. Han lanserte også en gullfarget mobiltelefon til 499 dollar, med antatt leveranse september 2025. Som et av salgsargumentene ble det brukt at amerikanere burde kjøpe produkter produsert i USA, men senere har påstandene om produksjon blitt fjernet fra salgsmateriellet og det har kommet fram at produksjon av mobiltelefoner i USA bare var et framtidsmål. Telefonen har spesifikasjoner som ligger nært opp til spesifikasjonene for den kinesiskproduserte mobiltelefonen Revvl 7 Pro 5G.
Den amerikanske grunnloven sier at en president ikke kan ta imot gaver uten godkjennelse fra Kongressen. Trump har ikke fulgt denne regelen. Under et besøk i Qatar bad han om å få et Boeing 747 JumboJet jetfly. Han argumenterte med at USA burde ha det mest imponerende presidentflyet. Han fikk et slikt fly. Flyet vil bli overlevert til det amerikanske forsvaret til oppgradering, og etter slutten av hans presidentperiode vil flyet bli overført til hans presidentbibliotek der det vil stå til disposisjon for ham. Han har blitt kritisert for å ha tatt imot gaven, men forsvarte seg ved å påpeke at det ville ha vært dumt av ham å ikke ta imot en så dyr gave. Jumbojet-versjonen som Trump får, er 6 meter lengre enn modellen som har blitt brukt som presidentfly, mens Trump derimot hevder at den er mindre.
Trump har handlet aktivt i obligasjoner i selskaper som kan påvirkes av politikken hans, blant annet Citigroup, Morgan Stanley, Wells Fargo, Qualcomm, T-Mobile, Home Depot, UnitedHealth Group og Meta Platforms. Han har også kjøpt obligasjoner utstedt av kommuner, skoler og sykehus; endel av disse kan påvirkes gjennom bevilgninger. Totalt gjennomførte han i perioden januar til august 2025 over 600 transaksjoner, med samlet kjøp på over 100 millioner USD.
Trump sitt selskap Trump Media selger tidlig tilgang til innlegg på Truth Social. Mot å betale USD 100 000 pr måned kan abonnenter kan få se innlegg fra Trump og andre før innleggene blir synlige for vanlige brukere. Trump Media har blitt saksøkt for dette, ut ifra at å utnytte tidlig kjennskap til politiske beslutninger som kan virke kursdrivende på børsnoterte selskaper til innsidehandel er ulovlig. Saksøkerne er nyhetsorganisasjonen Intercept Media og den ideelle organisasjonen Freedom of the Press Foundation.
Politiker
Trump har beskrevet Ronald Reagan som sin favorittpresident i sin levetid. Han har hyllet Reagans politikk, bortsett fra Reagans syn på internasjonal handel med regionale frihandelsavtaler slik som NAFTA. Trump foretrekker bilaterale frihandelsavtaler med enkeltland da han ser på slike som mer fordelaktige for USA. Det republikanske parti inviterte Trump til å holde en tale ved en konferanse i 1987, i Reagans presidenttid. Samme år startet republikaneren Mike Dunbar en «Draft Trump»-kampanje for å prøve å få Trump til å stille opp ved presidentvalget i 1988 som Reagans etterfølger.
I september 1987 publiserte Trump et åpent brev på annonseplass i The New York Times der han kritiserte deler av USAs utenrikspolitikk. Trump krevde i brevet at Japan og Saudi-Arabia skulle tvinges til å betale for USAs forsvar av Persiabukta.
I forbindelse med presidentvalget i 1988 var Trump inne i spekulasjonene som en potensiell visepresidentkandidat til George H.W. Bush. I desember 1988 var Trump rangert som den tiende mest beundrede person i USA, ifølge Gallups årlige opinionsundersøkelse. Trump var på omslaget av Time i januar 1989, og Trumps politiske ambisjoner og om han ville stille som presidentkandidat, ble diskutert i en artikkel av Otto Friedrich.
Den 7. oktober 1999 var Trump gjest hos Larry King Live på CNN og bekreftet at han ville stille i nominasjonsvalget for Reformpartiet til presidentvalget i 2000. Den 1. januar 2000 lanserte Trump sin kampanjebok The America We Deserve. I en pressekonferense i Trump Tower i New York den 5. januar svarte Trump på spørsmål at han «kanskje er for ærlig til å være politiker». I boken diskuterer Trump blant annet Osama bin Laden og han skrev at et større terrorangrep ville ramme USA i nær fremtid som ville «få bombingen av Verdens handelssenter i New York i 1993 til å se ut som noe som var gjort av barn med kinaputter». Han fokuserte også på problemene med ulovlig innvandring til USA og beskrev landets innvandringspolitikk som «dumdristig og respektløs». Den 14. februar 2000 trakk Trump sitt kandidatur etter mislykkede primærvalg, selv om han vant delstatene California og Michigan, og uenighet internt i partiet.
I 2006 og 2014 vurderte Trump å stille til valg som guvernør i New York.
Trump kritiserte ved flere anledninger George W. Bush og hans regjering for invasjonen i Irak i 2003 og håndtering av Irakkrigen. Trump vurderte å stille som motkandidat til Bush ved republikanernes primærvalg i 2004. I februar 2011 holdt Trump en tale ved den årlige Conservative Political Action Conference og det ble spekulert i om han ville stille for republikanerne i presidentvalget i 2012. Den 16. mai 2011 meddelte Trump at han ikke ville stille til valg da han ikke var klar til å forlate sin næringslivskarriere. Trump talte ved Conservative Political Action Conference også i 2013, 2014 og 2015. Etter å uttalt seg kritisk til president Barack Obamas politikk, begynte Trump i 2012 å antyde at han ville stille opp i presidentvalget i 2016.
Trumps utradisjonelle idéer og lederstil er blitt kalt trumpisme.
Presidentvalget i 2016
Trump lanserte sitt kandidatur til presidentvalget i 2016 den 16. juni 2015 i en tale han holdt i Trump Tower i New York. Presidentvalget ble avholdt 8. november 2016. Hillary Clinton, Trumps motkandidat fikk 48,2 % og Trump 46,2 % av stemmene. Trumps valgkampanje ble ledet av Paul Manafort. Trump ble valgt med et flertall av valgmannskollegiet med 30 delstater (306 valgmenn), mot Clintons 20 delstater (232 valgmenn). Blant hvite uten høyere utdanning vant Trump over Clinton med en margin på 20 prosentpoeng. Til sammenligning tapte Obama denne gruppen velgere med 10 prosentpoeng.
Professor i statsvitenskap Walter Russell Mead sammenligner Trump med Andrew Jackson som i stor grad fulgte Thomas Jeffersons linje, men «jacksonianisme» er mer populistisk og elitekritisk ifølge Mead. Analyser av Trumps velgergrunnlag tyder på at fiendtlig innstilling til innvandrere var mest utslagsgivende for å stemme på Trump. Bare en liten del av velgerne hadde vanlige rasistiske holdninger, men mange mente at andre grupper fikk ufortjent tilgang til goder mens ens egen gruppe sakket akterut.
Professorene Ayal Feinberg, Regina Branton og Valerie Martinez-Ebers fant at fylker (counties) der Trump hadde hatt valgkampmøte økte hatkriminaliteten med over 200 % sammenlignet med fylker som ikke hadde hatt slikt arrangement. Forskerne skriver i Washington Post at dette antyder at Trumps valgkamp kan ha medvirket til mer hatkriminalitet i form av vold og vandalisme.
Presidentperioden 2017–2021
Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president den 20. januar 2017. I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks presidentordrer som blant annet inkluderte utmeldelse fra Parisavtalen om klimatiltak, påbegynnelsen av Dakota Access Pipeline og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av videre utbygging av grensemuren langs USAs sørlige grense mot Mexico. Han varslet at han tidlig ville omgjøre den gjeldende helsereformen (PPACA, «ObamaCare»). Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35 % til 21 %.
Utenrikspolitikk
Utenrikspolitisk sto Trump-administrasjonen for bl.a. uttrekking av amerikanske soldater fra Syria, tre møter med Nord-Koreas leder Kim Jong-un som kan ha gitt noe avspenning. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, bl.a. Avtalen om det åpne luftrom (Open Skies-avtalen). USAs ambassade i Israel ble flyttet fra Tel Aviv, der de fleste land har sine ambassader, til Jerusalem etter den israelske regjeringens ønske.
Fredsprisen
Den norske stortingsrepresentanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) nominerte høsten 2020 Trump til Nobels fredspris for blant annet fremforhandling av en avtale mellom Israel og De forente arabiske emirater og for at han som den eneste amerikanske president siden Jimmy Carter på 1970-tallet ikke hadde involvert amerikanske styrker i større militære operasjoner, noe Trump selv uttrykte takknemlighet for gjennom media og ved å ringe stortingsrepresentanten.
Kjøp av Grønland
To uker i forkant av at Donald Trump etter planen skulle besøke Danmark i september 2019 på invitasjon av dronning Margrethe, kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe Grønland. Mette Frederiksen sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Han reagerte med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig. I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.
Utnevning av dommere
Trump utnevnte over 200 dommere i det føderale rettsvesenet i løpet av sin presidentperiode, derav de tre høyesterettsdommere Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning. Det var i alt 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, fordi Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.
«Spygate» og «Obamagate»
I mai 2018 fremsatte Trump påstander om at FBI benyttet en informant til å spionere på Trumps presidentkampanje i 2016, omtalt som «Spygate». Påstandene ble i desember 2019 tilbakevist av etterforskning utført av justisdepartementet. «Spygate» anses som en konspirasjonsteori.
På Twitter tok Trump 10. mai 2020 i bruk stikkordet «Obamagate». Med «Obamagate» siktet Trump til påstander eller teori om at avtroppende president Obama og hans stab satte en felle for og etterforsket Michael Flynn som ledd i en større plan for å undergrave påtroppende president Trump. «Obamagate» omtales som en konspirasjonsteori. «Obamagate» antas å være et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra sakene Trump selv ble kritisert for, særlig håndteringen av koronavirusepidemien og forsøk på å fremstille motkandiat Joe Biden som korrupt.
Relasjon til Russland
FBI undersøkte i 2017 om Trumps valgkamp før presidentvalget samarbeidet med russiske myndigheter, og om Trump i såfall kunne betraktes som agent for Vladimir Putin. Dette fremkommer av nedgraderte dokumenter i 2026. Saken ble senere overført til spesialetterforsker Robert Mueller som konkluderte med at det ikke hadde foregått noen russisk innblanding i valget. FBI avsluttet etterforskningen i 2019 etter Muellers konklusjon.
Protestmarsjen i Charlottesville
12. august 2017 ble det arrangert en protestmarsj i Charlottesville, Virginia av høyreekstreme grupper i USA blant annet alt-right, nynazister og Identitærbevegelsen. I løpet av marsjen kjørte et medlem av alt-right inn i en gruppe motdemonstranter, og drepte den anti-rasistiske aktivisten Heather Heyer. Trump ble kritisert for at han tok avstand fra vold «på mange sider» og uttalte at det var «very fine people on both sides». Han presiserte at han ikke mente ny-nazister og hvite nasjonalister, som burde fordømmes.
Verbale angrep på «The Squad»
Etter verbale angrep på demokratene Rashida Tlaib, Ilhan Omar, Alexandria Ocasio-Cortez og Ayanna Pressley (omtalt som «The Squad») i juli 2019 ble Trump kritisert for rasisme. Trump oppfordret dem til å «dra hjem» til landet de kom fra (Omar kom til USA som barn, de andre er født i landet). Med 240 mot 187 stemmer vedtok Representantenes hus en resolusjon som fordømte Trumps uttalelser som rasistiske. Fire republikanere stemte for resolusjonen.
Kritikk av jødiske velgere
I august 2019 uttalte Trump at jødiske velgere som stemmer på demokratene er illojale. Uttalelsen ble kritisert for å være antisemittiske og udemokratisk blant annet av ledende jødiske organisasjoner i USA. Kritkerne mener uttalelsen fremmer en antisemittisk stereotypi. Bakgrunnen er blant annet at jødiske amerikanere har reagert på anklager om dobbel lojalitet som implisitt betviler deres lojalitet til USA.
Covid-19
Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten Bob Woodward at covid-19 var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn influensa. En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.
Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med munnbind var et politisk uttrykk mot ham.
Trump opplyste 2. oktober at han hadde testet positivt på SARS-CoV-2, og han ble innlagt på Walter Reed National Military Medical Center. Etter noen dager vendte han tilbake til Det hvite hus. 12. oktober testet han negativt igjen.
Føderale henrettelser
I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden Grover Cleveland var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet.
Tiden etter valget i 2020
I løpet av de siste dagene i embetet benådet han 70 straffedømte personer og omgjorde straffen for 73. Han benådet for en stor del støttespillere og allierte blant annet Steve Bannon og to republikanske politikere som sonet straff for korrupsjon. Han benådet også flere personer dømt for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.
Presidentvalget 2020
Trump begynte tidlig på sommeren 2020 å uttrykke seg negativt om forhåndsstemming via posten (United States Postal Service). Han mente dette ville føre til valgjuks – at presidentvalget 2020 ville bli «rigget». Trump ble nominert som republikanernes presidentkandidat under nominasjonsmøtet som ble avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august 2020. Det ble avholdt to presidentdebatter mellom Trump og demokratenes presidentkandidat Joe Biden. Trump snakket en blanding av sant og usant, det som kalles bullshit, ifølge førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal.
Like etter valget 3. november hevdet Trump han hadde vunnet, men at «de» forsøker å stjele valget. Trump ønsket å stoppe stemmeopptellingen og hevdet at valget var rigget. En rekke TV-nettverk stoppet sin sending av denne talen fordi den var full av usannheter og bidro til å skape usikkerhet og å undergrave valget. Fire dager etter valget ble demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris utropes til vinnere. Da kom Biden opp i 290 valgmenn.
Resultatet ble at Biden og Harris vant med 81 281 888 stemmer (51,32 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 223 251 stemmer (46,87 %). Biden og Harris vant med det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Trump, som også fikk rekordmange stemmer for en sittende president, nektet å anerkjenne Biden som valgvinner og hevdet at valget var «rigget». Han gikk til 62 søksmål, og fikk rettens medhold i ett av dem, men uten at dette hadde betydning for resultatet. Tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani var Trumps advokat.
Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer: 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Etter dette ble Trump anerkjent som vinner også av republikanernes majoritetsleder i Senatet, Mitch McConnell, som inntil da hadde sagt at Trump var i sin lovlige rett til å fremme søksmål når det gjaldt gjennomføring av valget.
Valget 3. november 2020 var også valg til Kongressen. Senatet kom i den situasjon at republikanerne fikk 50 senatorer og demokratene 50, inkludert to uavhengige som støtter demokratene. Fordi visepresidenten har en avgjørende stemme ved stemmelikhet, betyr det at demokratene fikk flertall etter at Harris ble innsatt som visepresident. At en sittende president taper både presidentskapet og flertallet i Kongressen, skjedde for første gang siden Herbert Hoover gjorde det samme i presidentvalget i 1932.
Etter valgnederlaget fryktet flere av de ledende generalene, blant de general Mark A. Milley, Chairman of the Joint Chiefs of Staff, i den amerikanske generalstaben at Trump ville forsøke militærkupp, og diskuterte tiltak de kunne ta for å hindre at det skulle skje.
Trump forlot Det hvite hus 20. januar 2021, men deltok ikke på innsettingen av sin etterfølger Joe Biden; derimot reiste han direkte til Mar-a-Lago. Trumps påstand om at han i realiteten hadde vunnet valget i 2020, ble av flere karakterisert som en såkalt «stor løgn». Uttrykket ble hentet fra Adolf Hitlers Mein Kampf og var der hans beskrivelse av jødenes angivelige påstander om ansvaret for utfallet av første verdenskrig. Trump svarte på dette, ved selv å kalle valget for «Den store løgnen».
Stormingen av kongressbygningen
Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og fremholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra valgmannskollegiet etter presidentvalget.
Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp Pennsylvania Avenue mot kongressbygningen, og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte mot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas Lindsey Graham, som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».
Trump ble utestengt fra Facebook og Twitter og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen. Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt. Før han ble utestengt fra Twitter meddelte Trump 7. januar at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar 2021.
Presidentvalget i 2024
15. november 2022 kunngjorde Trump sitt kandidatur til presidentvalget i 2024.
Rettssaker om valgbarhet
Høyesterett i Minnesota avviste i en dom 8. november 2023 et krav om å diskvalifisere Trump fra primærvalgene. Domstolen utelukket ikke at det kunne bli reist en ny sak for å hindre Trump å delta i selve presidentvalget.
Colorados høyesterett avsa 19. desember 2023 dom for at Trump ikke kunne stille i primærvalgene i 2024 i denne delstaten. Begrunnelsen var at han hadde deltatt i et opprør mot staten 6. januar 2021. Domstolen viste til den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Etter anke avgjorde USAs Høyesterett enstemmig gyldigheten av dette forbudet, og at han følgelig kan stille ved nominasjonsvalget i delstaten.
Høyesterett i Michigan avviste 27. desember 2023 et krav om at Trump skulle være diskvalifisert fra å delta i valgkampen.
Sosiale medier
Etter stormingen av Capitol i 2021 ble Trumps Twitter- og Facebook-kontoer blokkert. I februar 2022 lanserte Trump Media & Technology Group (TMTG) Truth Social som en utfordrer til de etablerte sosiale medieplattformene. Trump ytrer seg hyppig på Truth Social og mye av det han har skrevet har vært omtalt i medier som feilaktige eller kontroversielt. Trump publiserte en rekke innlegg der han hevdet at valget i 2020 var “stjålet” eller “rigget”, Trump har gjentatt at han “måtte ha vunnet” fordi han fikk flere stemmer enn noen sittende president tidligere. Trump hevdet at FBI “tvang” Twitter til å sensurere informasjon om ham. Han hevder han har “den beste miljøpolitikken noensinne” og at økonomien under ham er “den beste i verdenshistorien”. Av andre saker han har uttalt seg om som har fått mye omtale i media er hans mening om at han ønsker seg Grønland og at han må få Nobels fredspris. Han har også delt KI-genererte bilder som viser presidenten som en jedi og paven.
Administrative avgjørelse om valgbarhet
Delstaten Maines secretary of state Shenna Bellows bestemte 28. desember 2023 at Trump ikke kunne delta ved de offentlige primærvalgene i delstaten. Begrunnelsen var at Trump hadde opptrådt i strid med opprørsbestemmelsen i den amerikanske grunnlovens 14. tillegg, seksjon 3. Det ble varslet at beslutningen ville bli bragt inn for domstolene.
Attentat
13. juli 2024 ble Trump utsatt for et attentat under et valgkampmøte i Butler. Trump ble truffet av et skudd i øret mens han sto på talerstolen.
Valgkampen 2024
Valgkampen i 2024 ble fra Trump sin side preget av usannheter, krisemaksimering, stråmannsargumenter, og verbale angrep mot personer og folkegrupper. Trump omtalte president og presidentkandidat Joe Biden som en «tyrann» og for å være for gammel. Da Biden trakk seg fikk Trump muligheten til å bli USAs eldste president gjennom tidene hvis han skulle bli valgt.
Som erstatning for Joe Biden valgte Det demokratiske partiet visepresident Kamala Harris som presidentkandidat. Trump reiste spørsmål om hvem som hadde hørt om Kamala Harris. Han var opptatt av hennes rasetilhørighet, og var forvirret angående om hun var indisk eller sort; det er velkjent at Kamala Harris har mor fra India og far fra Jamaica. Trump hevdet at Kamala Harris er kommunist, marxist og gal («crazy» og «lunatic»), løgner, lat og ondsinnet. Trump hevdet at Kamala Harris, som er gift med en jødisk mann, misliker jøder.
Trump hevdet at innvandrere i Springfield, Ohio stjeler og spiser kjæledyr som for eksempel katter og hunder. Politiet og borgermesteren i Springfield benektet dette. Katten som var opphav til ryktene, ble funnet i god behold i kjelleren til eieren, men Trump holdt fast ved sin historie.
Valgvinner
Trump og visepresidentkandidat J.D. Vance vant valget 5. november mot demokratenes kandidater sittende visepresident Kamala Harris og visepresidentkandidat Tim Walz. Trump ble dermed den andre tidligere, amerikanske president som kom tilbake som president etter å ha vært ute av presidentembetet en periode. Den første var Grover Cleveland som vant valgene i 1884 og 1892. Trump er den første straffedømte presidenten. Det repulikanske parti vant fire seter fra demokratene og fikk flertall i Senatet, og det opprettholdt flertallet i Representantenes hus.
Trump vant valget klart, men med relativt liten margin i det som ansees som et jevnt valg. Trump fikk 49,9 % av stemmene noe som ga en margin på 1,5 % til motkandidat Kamala Harris. Til sammenligning fikk Joe Biden i 2020 51,3 % av stemmene og Trump oppnådde 46,1 % i 2016. Trumps margin i valgmannsstemmer på 86 er nokså likt historiske jevne resultater. Ronald Reagan (i 1984) og Richard Nixon (i 1972) vant i valgskred med margin på over 500 i valgmenn; Nixon og Lyndon B. Johnson oppnådde 60 % av stemmene. Bill Clinton oppnådde aldri flertall i folket på grunn av en sterk tredjekandidat, Ross Perot.
Presidentperioden fra 2025
Bakgrunn
Mens Trump da han ble president i 2017 var relativt uforberedt på hva skulle gjøre da han ble president, var han i 2025 langt grundigere forberedt. I regi av Heritage Foundation var Project 2025 utarbeidet med relativt detaljerte planer for hva som kunne gjøres for å fremme den politikken de ønsker, særlig ble det lagt vekt på å redusere den føderale staten.
I januar 2025, før han ble innsatt, tok Trump til orde for at USA burde overta Canada, Grønland og Panamakanalen.
Etter innsettelsen
Kort etter innsettelsen 20. januar 2025 utstedte Trump mange presidentordrer (executive orders) på ulike politikkområder. Ingen tidligere president har signert så mange ordrer i løpet av første dag i embetet. Han benådet over 1000 personer dømt for medvirkning til stormingen av kongressen 6. januar 2021. I en presidentordre 20. januar 2025 etablerte Trump Departementet for regjeringseffektivitet (DOGE) under ledelse av Elon Musk.
Trump ga ordre om utvisning av immigranter til El Salvador, uten at immigrantene skulle få mulighet til å få sin sak prøvet for en rett. Trump henviste til en lov fra 1798; denne loven gir rett til å utvise utlendinger uten rettslig prøving når USA er i krig. Trump hevdet at USA er i krig mot gjengen Tren de Aragua (TdA). Trump hevdet videre at TdA styres av den venezuelanske regjeringen; en påstand som ble motsagt av amerikansk etterretning. Ordren fra Trump ble midlertidig stanset av den føderal dommeren James Boasberg i mars 2025. Trump tok da til orde for å reise riksrettssak (impeach) mot Boasberg. Høyesteretts ledende dommer, John Roberts, uttalte da at praksis gjennom 200 år har vært at rettsforfølgelse av dommere ikke har vært noe legitimt virkemiddel ved uenighet i rettskjennelser. Det er svært uvanlig at høyesterett kommer med slik uttalelser. Dette er den fjerde dommeren som republikanere i kongressen har tatt initiativ til å tiltale etter at de har gjort motstand mot Trumps tiltak.
Tale i justisdepartementet
Trump holdt 14. mars 2025 en tale i Justisdepartementet der han kritiserte aktorer som hadde etterforsket ham (Trump omtalte dem som korrupte og radikale). Han kritiserte domstolene (dommerne ble omtalt som korrupte) og media, og truet med gjengjeldelse. Han omtalte sakene som justisdepartementet førte mot ham som «bullshit». I talen erklærte han seg som chief law enforcement officer in our country – en betegnelse som vanligvis er forbeholdt justisministeren som i USA også er leder for påtalemakten. Talen omtales som en tydelig brudd med normen i Washington der, særlig etter Watergate, politikere og justisdepartmentet har holdt avstand for å unngå politisk innblanding i straffesaker. Han hevdet at media var partiske og at det burde være ulovlig. Han gjentok påstanden om at han ble frastjålet valget i 2020.
Handelskrig
Den 1. februar 2025 signerte Trump presidentordrer som med virkning fra 4. februar ville innføre 25 % toll på de fleste varer fra Mexico og Canada. Trump økte 4. mars tollen på varer fra Kina fra 10 % til 20 %. Kina svarte med å innføre 10 % toll på amerikanske landbruksvarer, og 15 % på noen utvalgte. Canada innførte 25 % på amerikanske varer.
Den 2. april 2025, dagen Trump kalte frigjøringsdagen, innførte Trump noe han kalte en «gjensidig» toll på 10 % på alle verdens land, samt en ekstra toll på en lang rekke land som presidentens administrasjon mente hadde toll på amerikanske varer. Tollsatsene var ikke basert på gjensidighet i tollsatser, men derimot handelsbalanse: Desto mer USA importerte fra et land i forhold til hvor mye USA eksporterte, desto høyere ble tollsatsen. EU lovet mottiltak for tollen på stål som kom tidligere, og Ursula von der Leyen sa at EU forberedte flere mottiltak dersom forhandlingene (om tollen) feiler. Kinas handelsminister kalte tollen et brudd på internasjonale handelsregler og unilateral mobbing. Dagen etter falt børsene i hele verden.
Den 22. april 2025 hevdet Trump at 200 handelsavtaler var blitt inngått. Han ville ikke avsløre detaljer om avtalene, men hevdet at avtalene ville bli offentliggjort i løpet av 3 til 4 uker. Per begynnelsen av juni 2025 var ingen slik avtale blitt offentliggjort, verken av Trump-administrasjonen eller noen avtalepartner.
Per 6. juli 2025 hadde Trump-administrasjonen inngått handelsavtaler med Storbritannia og Vietnam, pluss en foreløpig, delvis avtale med Kina. USAs finansminister Scott Bessent fortalte at USA ville sende ut brev til 100 små land for å få i gang arbeidet med å etablere handelsavtaler.
Demontering av demokratiet
Den britiske matematikkprofessoren Christina Pagel startet i 2025 med en «Trump action tracker» med ulike kategorier, bl.a. «Underminering av demokratiske institusjoner», «Angrep på vitenskap», «Informasjonskontroll, desinformasjon og propaganda» og «Korrupsjon og egen berikelse». Ett år inn i Trumps andre presidentperiode var det oppført 2100 handlinger i dette registeret. I Morgenbladet 5. desember 2025 listes opp de områder Trump angriper demokratiet: «1. Konsentrerer makt hos presidenten, 2. Endrer rettssystemet, 3. Angriper forsamlings- og ytringsfriheten, 4. Uthuler valgsystemet, 5. Angriper enkeltpersoner rettssikkerhet, 6. Beordrer den offentlige moral, 7. Angriper akademia»
Imperialisme
Den 4. mai 2025 gjentok Trump ønsket om å overta Grønland, og utelukket ikke bruk av militærmakt. Trump hevdet at USA har et sterkt behov for å overta Grønland, av militære grunner og på grunn av mineralressurser. Han har hevdet at eierskap og kontroll over Grønland er absolutt nødvendig for USA. Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen og Danmarks statsminister Mette Frederiksen har reagert kraftig mot Trump sine ønsker.
Den 4. mai 2025 gjentok Trump også ønsket om å innlemme Canada i USA. Han argumenterte med at Nord-Amerika ville se vakrere ut uten grensen mellom USA og Canada. Han hevdet at USA ikke trenger noe av det Canada har. Han hevdet at USA subsidierer Canada med 200 milliarder dollar hvert år, og at USA ikke ville trenge å gjøre dette hvis Canada ville bli en del av USA. Canada har avvist forslaget bestemt.
Trump har hevdet, uten å vise til kilder eller bevis, at kinesiske soldater opererer Panamakanalen. Panamas president har avvist dette. Trump har videre hevdet at USA ga kanalen til Panama og at USA kommer til å ta den tilbake. Staben til Trump har bedt USAs militære sydkommando om å lage planer som spenner fra tett samarbeid med Panama til bruk av militærmakt for å overta kanalen.
Ukraina
Under sin første presidentperiode 2017–2021 viste Trump liten interesse for de pågåenderussiske angrepene mot Ukraina i Donbas.
Rett etter starten på Russlands invasjon av Ukraina 2022 kalte han Russlands president Vladimir Putin «genial».
Under valgkampen for sin andre presidentperiode hevdet Trump gjentatte ganger at han ville greie å få slutt på krigen i løpet av 24 timer etter valgseier eller innsettelse som president. Senere har han hevdet at han bare var «litt sarkastisk».
Trump har kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hevdet, i strid med virkeligheten, at Ukraina hadde startet krigen mellom Russland og Ukraina.
Et møte med Volodymyr Zelenskyj i det hvite hus i februar 2025 endte i en diplomatisk katastrofe da Trump og visepresident JD Vance gjentok russiske argumenter og ydmyket Zelenskyj.
Trump har sagt at han fortjener å motta Nobels Fredspris for sin innsats i forbindelse med Ukraina.
Meningsmålinger i løpet av våren 2025 viste at et flertall av innbyggerne i USA var motstandere av Trump sin politikk rundt Ukraina.
I oktober 2026 inngikk Trump en avtale med Putin om kjøp av diesel fra Russland, til tross for at amerikansk lov forbyr kjøp av energi fra Russland så lenge krigen i Ukraina pågår.
19. oktober 2026 hevdet Trump at Russland har vært greie mot Ukraina.
Påstått folkemord i Sør-Afrika
I et møte med Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa 21. mai 2025 hevdet Trump at det foregikk et folkemord mot hvite i Sør-Afrika. Et bilde som Trump hevdet viste folkemord i Sør-Afrika, var egentlig fra Kongo. En video som Trump hevdet viste gravsted for over 1000 hvite, var fra en minnemarkering for to avdøde. Ifølge Larry Madowo, korrespondent for CNN i Sør-Afrika, var nesten alt Trump sa «unøyaktig eller umiddelbart tilbakevist». Ingen av de politiske partiene i Sør-Afrika, heller ikke partier som representerer hvite, har hevdet at det foregår noe folkemord mot hvite i landet.
Trump som fredsmekler
Donald Trump skal i august 2025 ha ringt Jens Stoltenberg for å si at han fortjener fredsprisen. Donald Trump sa i et møte med europeiske ledere 18. august 2025 at han hadde stoppet 6 kriger. Staben ved Det hvite hus viste til 7 avtaler, mellom Armenia og Aserbajdsjan, mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda, Iran–Israel-krigen, konflikten mellom India og Pakistan, konflikten mellom Kambodsja og Thailand, mellom Egypt og Etiopia og mellom Serbia og Kosovo.
I en tale i FN 23. september 2025 økte Trump antallet kriger til 7, og i oktober 2025 ble antallet økt videre til 8. I april 2026 hevdet Trump at han hadde avsluttet 9 kriger og var i ferd med å avslutte sin tiende. I oktober 2026 hevdet Trump at han hadde fått slutt på 8 kriger og at det burde belønnes med 8 Nobels fredspriser.
Fredsprisvinner Denis Mukwege anklaget avtalen mellom Kongo og Rwanda for å «belønne aggresjon, legitimere plyndringen av Kongos naturressurser og tvinge offeret til å gi fra seg sin nasjonale arv ved å ofre rettferdighet for å sikre en svak og skjør fred». Krigføringen har fortsatt i 2026.
Indias forsvarsminister har uttalt at Trumps påstand om sin rolle i konflikten mellom India og Pakistan er "helt feil og uten grunnlag".
Det har vært en diplomatisk konflikt mellom Egypt og Etiopia rundt Den store renessansedemningen i Etiopia. I sin første presidentperiode var Trump involvert i forhandlinger. Det har ikke vært noen militær krig mellom partene mens Trump har vært president.
Trump var involvert i en handelsavtale mellom Kosovo og Serbia i sin første presidentperiode. Det har ikke vært noen militær krig mellom partene mens Trump har vært president.
Kambodsja og Thailand hadde en militær konflikt om grenseområder fra 24. til 28. juli 2025. Forhandlinger i Malaysia ledet av statsminister Anwar Ibrahim førte til en våpenhvile. USA og Kina bidro til å få partene til å forhandle. Trump nektet å inngå handelsavtale med partene før konflikten var avsluttet. I oktober samme år ble Thailand og Kambodsja, med Trump tilstede, enige om en utvidet våpenhvile. I desember blusset kampene opp igjen, men en ny våpenhvile ble inngått, denne gangen uten at Trump var involvert.
I august 2025 hevdet Trump å ha stoppet en krig mellom «Aberbaijan» og Albania. Albania har ikke vært i krig mot andre land etter 1944.
I september 2025 hevdet Trump å ha stoppet en krig mellom Armenia og Kambodsja. Det har ikke vært noen krig mellom disse landene.
I oktober 2025 hevdet Trump å ha stoppet krigen mellom Israel og Hamas. Trump hevdet at dette ville bli husket som øyeblikket da alt begynte å endre seg. Konflikten roet seg ned noen måneder, før den blusset opp igjen.
Den 4. september 2025 erklærte Trump at navnet på forsvarsdepartementet nå var endret til Krigsdepartementet og at forsvarsministeren nå skulle tituleres krigsminister. Krigsminister Pete Hegseth uttalte at: «Som presidenten har sagt driver vi ikke bare med forsvar, vi driver med angrep.» Hegseth forklarte at det amerikanske militæret ville satse mer på maksimal dødelighet og voldelig effekt, og mindre på lovlighet og politisk korrekthet.
Da det ble tydelig at Trump ikke kom til å motta Nobels fredspris i 2025, reagerte verdens fotballforbund med å opprette sin egen fredspris, som forbundet tildelte Trump i desember 2025.
Som en reaksjon på at han ikke fikk Nobels fredspris i 2025, skrev Trump i en tekstmelding til Jonas Gahr Støre at han ikke lenger ville tenke bare på fred.
Trump hadde per 9. juni 2026 hevdet minst 38 ganger at en fredsavtale med Iran var klar.
I oktober 2025 hevdet Trump feilaktig at ingen annen president i USA har avsluttet noen krig.
Den 11. oktober 2026 hevdet Trump, uten å legge fram bevis, at han hadde framforhandlet en umiddelbar våpenhvile for energisektoren i forbindelse med Russlands angrep mot Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hadde ikke hørt om noen slik avtale. Russland fortsatte angrepene mot Ukraina, inkludert energisektoren i Ukraina.
Demonstrasjoner i oktober 2025
En av de største demonstrasjonene mot Trump ble arrangert 18. oktober 2025. Under slagordet "No Kings" var det demonstrasjoner 2700 steder i USA med 7 millioner deltakere ifølge arrangøren, med opp mot 200.000 i Washington og 100.000 i New York.
Angrep på Iran og Venezuela
«Jeg skal ikke starte kriger. Jeg skal få slutt på kriger», hadde Trump uttalt da han ble valgt til president i 2024.
USA støttet Israel i den tolv dager lange Iran–Israel-krigen i juni 2025, blant annet ved å la sju B-2 bombefly slippe bunkerknusende bomber av typen GBU-57 på rundt 13,6 tonn hver hvorav 2,4 tonn sprengstoff. B-2-bombeflyene fløy fra Whiteman Air Force Base i Missouri, og i alt var 125 fly involvert i operasjonen.
USAs intervensjon i Venezuela skjedde natt til 3. januar 2026 da amerikanske spesialstyrker gikk til aksjon inne i Venezuela og tok Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone til fange og førte dem til USA der de ble stilt for retten for narkotikaforbrytelser. Venezuelas visepresident Delcy Rodríguez overtok som fungerende president.
Utover vinteren 2025/2026 foregikk det forhandlinger om en mulig ny avtale for å forhindre Iran i å utvikle kjernefysiske våpen. Den tidligere atomavtalen med Iran fra 2016 trakk Trump USA ut av i sin første presidentperiode.
Den 28. februar 2026 gikk Israel til angrep på Iran igjen, med støtte fra USA, og uten at Trump først involverte Kongressen. Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei ble drept i angrepet. I en tale henvendte Trump seg til det iranske folk og sa at de nå hadde muligheten til å skaffe seg en ny ledelse. Iran svarte med å sende missiler mot Israel og mot amerikanske baser i arabiske land. Iran stengte Hormuzstredet, blant annet med minelegging. Oljeprisen steg fra rundt 70 dollar fatet til 119 dollar fatet i mars og svingte ned og opp videre utover i 2026.
80-årsdag og 250-års jubileum
I forbindelse med USAs 250-årsjubileum annonsert utenriksdepartementet at i anledning jubileet skulle det lages en variant av amerikanske pass med bilde av Trump selv. I forbindelse med feiringen av Trumps 80-årsdag kombinert med 250-årsjubileum ble det foran det hvite hus holdt en kampsportforestilling på en spesialbygget scene. Arrangementet kostet rundt 600 millioner kroner.
Mellomvalget i 2026
Mellomvalget i 2026 gjaldt Kongressen, henholdsvis suppleringsvalg til Senatet fullt valg til Huset (House of Representatives). Trump stilte ikke til valg selv, men han hevdet at han ville øke sjansene for kandidater fra det republikanske partiet til å vinne sine valg. Trump viste til en meningsmåling fra CNN som viste at han har en oppslutning på 99 %. Han unnlot å nevne at dette var oppslutningen blant velgere som definerte seg selv som MAGA-tilhengere, hvilket er en gruppe som i stor grad overlapper gruppen av Trump-tilhengere. På meningsmålinger blant velgere generelt var oppslutningen mellom 30 og 40 %, med synkende tendens.
Trump snakket lite om tradisjonelle politiske temaer som helse, eldreomsorg, utdanning, miljø, klima, bolig, distrikt, kultur og transport.
Istedet kommenterte han gjentatte ganger rumpene til rapperen Nicki Minaj og den republikanske kandidaten Jon Husted. Han anklaget, uten dokumentasjon, den demokratiske kandidaten Jon Ossoff for å være veganer, og hevdet, uten dokumentasjon, at Ossoff pleide å snike seg ut i et telt for å kaste opp etter å ha spist kjøtt. Han lovte at hvis republikanerne ville vinne valget, ville amerikanske velgere få utbetalt 5000 dollar hver. Han hevdet at russerne har vært greie mot Ukraina. Han hevdet at ødeleggelse av Los Angeles og San Diego ville være en liten pris å betale for å stoppe påstått utvikling av atomvåpen i Iran.
Han hevdet, i strid med offentlig statistikk, at prisene i USA hadde sunket etter at han startet sin 2. presidentperiode. Han hevdet også at inflasjonen hadde gått ned i samme periode, igjen i strid med offentlig statistikk.
Trump gjentok sin påstand om at han har avverget eller stoppet 8 kriger. Han hevdet at han fortjener 8 Nobels fredspris for hver av disse krigene. Han hevdet at Pakstans statsminister har hevdet at Trump gjennom fredsarbeid har reddet 30 million liv. Senere økte Trump dette til "30 til 50". Ledelsen i India benekter at Trump hadde en avgjørende rolle i fredsforhandlingene i den begrensede grensekonflikten mellom Pakistan og India.
I Alaska stilte den sittende senator Dan Sullivan til valg, mot den uavhengige kandidaten Daniel J. Sullivan Jr og den demokratiske kandidaten Mary Peltola. Trump hevdet at hvis Peltola ville vinne valget, ville Trump bestride valget og kreve Peltola tilalt for valgfusk fordi velgerne ikke kunne skille mellom den sittende (incumbent) Dan Sullivan og den uavhengige kandidaten Daniel Sullivan Jr. Trump argumenterte med at han ikke forstår ordet "incumbent" og at mange av velgerne i Alaska heller ikke ville greie å skille mellom den republikanske og den uavhengige kandidaten.
Trump hevdet også at han fortjener Pulitzer-prisen. Denne deles ut for journalisme og tilgrensende aktiviteter.
Under mange av valgmøtene til Trump ble han møtt av tilrop om Epstein, ballrommet eller andre kontroversielle temaer. Han hevdet, uten dokumentasjon, at dette var betalte protestanter. De ble kastet ut.
Trump brukte i økende grad grimaser og lydeffekter under talene sine.
Riksrettssaker
I sin første presidentperiode ble han stilt for riksrett to ganger, først for et påstått forsøk på å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj for opplysninger om Joe Bidens sønn Hunter under trussel om å holde tilbake våpenhjelp, så for å skulle ha oppfordret til voldelig oppvigleri mot den lovlige statsorden.
Første riksrettssak
Leder av Representantenes hus Nancy Pelosi kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en riksrettstiltale mot Trump, for påståtte brudd på embetseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat Joe Biden.
Komitéen bestemte 13. oktober 2022 enstemmig å stevne Trump som vitne i saken. Høringene viste at ex-presidenten var hovedpersonen bak stormingen der 5 personer ble drept og 140 politi ble skadet. Trumps rådgiver Steve Bannon ble stevnet i juli, men dukket ikke opp og ble dømt for forakt for kongressen.
Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med grunnloven å ha presset ukrainske myndigheter til å iverksette etterforskning mot Hunter Biden for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon. Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.
Hovedforhandlingene ble holdt i Senatet fra 16. januar til 5. februar 2020, og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av justitiarius John Roberts i USAs høyesterett. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig. Den andre avstemningsrunden dreide seg om hvorvidt Trump hadde hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.
Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator Mitt Romney stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.
Andre riksrettssak
Representantens hus opprettet i 2021 en særlig komité, 6. januar-komitéen, for å undersøke stormingen av kongressen 6. januar 2021. Komiteen holdt en rekke høringer i 2021 og 2022. Representantenes hus vedtok 13. januar å innlede riksrett mot Trump blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. Liz Cheney og ni andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident Dick Cheney og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk i stedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kom opp etter innsettelsen av Biden da senatet ble samlet. Dersom Trump hadde blitt dømt kunne han ha blitt nektet å stille til presidentvalg på nytt.
Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent i riksrettssaken. Et flertall i Senatet stemte for domfellelse, men ikke mange nok til at det ble to tredjedels flertall som kreves for å dømme en president i riksrett.
Selv om Trump ikke ble dømt i riksrettssaken, ble spesialetterforsker Jack Smith satt til å undersøke saken. I desember 2022 ble det åpnet sak, og en storjury i Washington intervjuet mange av de involverte. Det finnes ingen lovpraksis i USA for straffeforfølgelse av presidenter som ikke vil gi fra seg makten, så det var per 2023 usikkert hvordan saken vil utvikle seg.
Føderale straffesaker
Straffesak om oppbevaring av graderte dokumenter
En storjury reiste 8. juni 2023 tiltale mot Trump med grunnlag i hans behandling av graderte dokumenter etter å ha gått av som president. I tillegg til Trump ble også Waltin Nauta og Carlos De Oliveira tiltalt. Tiltalen omfattet 40 punkter relatert til påstått ulovlig behandling av graderte dokumenter etter at Trump gikk av som president. Trump erklærte seg ikke straffskyldig. Saken var den første der en føderal tiltale ble reist mot en tidligere amerikansk president. Saken er berammet til 24. mai 2024.
Straffesak om sammensvergelser (saken om 6. januar 2021)
Den 1. august 2023 kunngjorde spesialefterforsker Jack Smith en tiltale, som på landsbasis var den tredje i rekken, og som omfattet
Sammensvergelse i svindel mot USA
Sammensvergelse for å hindre en offentlig forhandling
Hindring og forsøk på hindring av en offentlig forhandling
Sammensvergelse mot rettigheter.
De fire punktene berører tre respektive ofre for de påståtte handlingene: 1.: Selve nasjonen, hvis valgsystem Trump skal ha forsøkt å undergrave, 2. og 3.: Kongressen, hvis opptelling av valgmannsstemmene ble avbrutt, 4.: Det amerikanske folket, hvis rett til å velge president ble forsøkt tilsidesatt.
Etterforsker Jack Smiths rapport ble offentliggjort 14. januar 2025. Smith konkluderte med at bevisene er så gode at Trump ville ha blitt dømt i rettssak. Saken ble trukket etter at Trump vant presidentvalget i 2024 og Smith mener at bare Trumps retur til presidentembetet hindret dom.
Spørsmålet om strafferettslig immunitet
Donald Trump og hans advokater hevdet at en president ikke kan dømmes for noe han gjorde mens han var president (strafferettslig immunitet). Den 8. februar 2024 forkastet den føderale ankedomstolen i District of Columbia, enstemmig Trumps krav. Domstolen uttalte blant annet at: «Vi kan ikke akseptere tidligere president Trumps påstand om at presidenten har ubegrenset autoritet og kan gjøre lovbrudd som vil nøytralisere de mest grunnleggende kontrollfunksjonene av regjeringsmakten – anerkjennelse og implementasjon av valgresultater.» Trump anket avgjørelsen til Høyesterett. Høyesterett bestemte 1. juli 2024 at tidligere presidenter strafferettslige immune for offisielle handlinger som president innenfor den myndigheten presidenten har etter grunnloven. Det er ifølge Høyesteretts avgjørelsen ingen immunitet for uoffisielle handlinger. Avgjørelsen ble gjort med 6 mot 3 stemmer. Trump har hevdet immunitet fordi han fortsatt var president da utførte det tiltalen omhandler.
